Blokk til blokk - Frans-Jan W. Parmentier

Kursfallet i kryptovalutaens verden er godt nytt for klimaet.
Blokk til blokk
Klassekampen, 24. juni 2022
Det foregår en økonomisk katastrofe i kryptovalutaens verden. Siden bitcoin nådde et høydepunkt på 67.000 dollar i november, har verdien falt med mer enn to tredjedeler. Dette er selvsagt ille for folk som har satt sparepengene sine i bitcoin og trodde de skulle bli rike på et blunk, men ellers feller jeg ingen tårer. For kursfallet er godt nytt for klimaet.
For alle som ikke skjønner forskjellen mellom bitcoin og den norske krona: En bitcoin er ikke mer enn en digital mynt som er låst med din egen hemmelige kode, litt som pinkoden på bankkortet. Det spesielle er at bitcoin er desentralisert, uten en sentralbank. Men hvem kontrollerer da om en bitcoin er ekte, og om den ikke har blitt brukt en gang for mye?
Det er ikke usannsynlig at bitcoin bruker like mye strøm som hele Norge. Her fra et bitcoin-senter i Canada.
Det funker slik: Når bitcoin bytter eier, blir transaksjonen lagt til i et register: blokkjeden (blockchain). Navnet henviser til at det handler om en sammenkobling av blokker med transaksjoner. Kopier av dette offentlige registeret er lagret av knutepunkter i bitcoin-nettverket, noe som gjør at alle kan sjekke når en bitcoin har blitt solgt. Endringer i blokkjeden blir godkjent av bitcoinnettverket selv, som i fellesskap får rollen som finansautoritet.
For å unngå at aktører i ond tro kan endre blokkjeden uten videre, bruker bitcoin et konsept som kalles «proof-of-work». En ny blokk med transaksjoner kan bare godkjennes av nettverket dersom det gjøres en beregning som møter visse krav. Å finne løsningen krever ufattelig mye regnearbeid, men er lett å bekrefte. Som at det tar mye tid å legge et puslespill på 1000 brikker, men det er klart for alle når det er ferdig. Fordi puslespillet er så vanskelig, og man dermed må ha mange datamaskiner for å løse det, lønner det seg ikke å manipulere blokkjeden for egen vinning. Dessuten blir den første som løser puslespillet belønnet med transaksjonskostnadene, samt nye bitcoins. Denne «utvinningen» (mining) gjør hele prosessen lønnsom.
Dette sinnrike systemet gjør bitcoinoverføringer pålitelige, men det gjør dem også til en regelrett klimakatastrofe. Puslespillene i «proof-of-work» blir nemlig stadig vanskeligere. Antallet beregninger som trengs for å legge en ny blokk med transaksjoner til blokkjeden hvert tiende minutt, er allerede på hundre trilliarder. Det er hundre tusen ganger en milliard ganger enda en milliard. For å gjøre dette trengs kraftige datamaskiner som sluker enorme mengder strøm. Anslagene varierer stort, men det er ikke usannsynlig at bitcoin bruker like mye strøm som hele Norge.
Jeg har mer respekt for dem som åpner nye olje- og gassfelt
Derfor jakter kryptoindustrien lave strømkostnader – med lite hensyn til hvor ren denne strømmen er. I fjor gjenåpnet et bitcoinselskap et gammelt gasskraftverk i den amerikanske delstaten New York. En stor andel bitcoins utvinnes dessuten i Kina – selv om landet nylig forbød dem – med billig strøm fra kullkraftverk. Og selv om bitcoin hadde gått over helt til fornybar energi, så vil ikke den rene strømmen kunne brukes for å gjøre annen industri grønnere. Det bisart høye energiforbruket til bitcoin fører uvegerlig til mer utslipp av CO2.
Bitcoin kan faktisk bli mer klimavennlig. For eksempel ved å gå over til «proof-of-stake», noe som betyr at kun de som har store interesser i valutaen må godkjenne transaksjoner – uten mye regnearbeid. En gruppe kinesiske forskere foreslo nylig et annet system: «proof-of-solution», som innebærer at regnekraften kan brukes til å optimalisere for eksempel energisystemer.
Det er interessante ideer, men de gjør ingenting for å motvirke den største svakheten til kryptovaluta: de brukes ikke som penger, kun som investeringsobjekt. Verdien av bitcoin svinger så heftig, og transaksjonene er så tidkrevende, at det ikke er mer praktisk enn tradisjonelle penger. Det sier mye at kun El Salvador og Den sentralafrikanske republikk har innført bitcoin som lovlig betalingsmiddel – og at nettopp kursen mot dollaren er ledende for valutaens suksess.
Etter det brå kursfallet vil mange vedde på at dette er et perfekt tidspunkt å hoppe inn – men hvorfor satse penger på noe som ikke kan brukes til noe, og som ikke består av annet enn nytteløse beregninger? Bitcoin er et pyramidespill som er utviklet for å sluke så mye energi som mulig. Noen som ble med tidlig har blitt rike på dette, ved å selge sine bitcoins for ekte penger, betalt av de som kom med seinere – og på klimaets bekostning.
Sånn sett har jeg mer respekt for dem som åpner nye olje- og gassfelt. I det minste produserer de noe brukbart mens de ødelegger klimaet for å tjene mer. Bitcoin produserer ingenting annet enn varm luft.
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 24. juni 2022. Oversatt av Carline Tromp.