Hvit jul for Rudolf - Frans-Jan W. Parmentier

På grensa med Finland står det et gjerde som er synlig fra verdensrommet. Det vil si, ikke selve gjerdet – men hvis du titter sørøst for Kautokeino på Google Maps, kan du se at landskapet på den norske sida av grensa er mye lysere i fargen enn på den finske sida. Den sterke kontrasten går som en rett linje gjennom landskapet, akkurat der gjerdet står.

Denne barrieren er ikke først og fremst ment for å hindre en rødluet barnevenn fra Rovaniemi fra å etablere seg som julenisse også i Norge. Nei, gjerdet står der for at finske reinsdyr ikke kan nå fram til den norske kysten. Dermed må de beite i innlandet året rundt, og da spiser de selvfølgelig sitt yndlingsmåltid: reinlav. Denne laven blir i mindre grad spist opp på andre sida av grensa, fordi de norske reinsdyra kun er i området om vinteren. Da ligger laven skjult under snøen og dyra er nødt til å lete etter den. Resultatet er at det finnes mer reinlav igjen i Norge enn i Finland, og fordi laven er hvit, ser landskapet lysere ut på satellittbilder.

Rudolf og kameratene hans har altså en direkte innflytelse på landskapets farge, og det kan påvirke det lokale klimaet. Fordi reinlaven er så hvit, reflekterer den mer sollys enn for eksempel mørke buskvekster eller bar jord. Derfor varmer jordoverflaten ikke like mye opp, og lufta over forblir kjøligere. Alt dette på grunn av et gjerde som avgjør hvor dyr kan og ikke kan beite. Hva dette kan bety for klimaet, er noe jeg prøver å finne ut av med kollegaer fra Norsk insituttt for naturforskning (Nina) i Tromsø.

Reinsdyrenes selektive matvaner påvirker klimaet på flere måter. De foretrekker busker som får nye blader hvert år, som dvergvier, og spiser mindre av eviggrønne busker som krekling. Reinen sørger altså for at denne typen vekst blir dominant i et økosystem. Fordi restene av eviggrønne busker brytes ned i mindre grad, er det mulig at dette fører til at det lagres mer karbon i jorda – og altså mindre i atmosfæren.

Det høres i så fall fantastisk ut, men virkeligheten er selvsagt mer kompleks enn det jeg skisserer her. Det er altfor mange faktorer som spiller inn til å liste opp her. Det kan også bli for mye av det gode, når det finnes så mange rein eller andre beitedyr i et område at det overbeites. Dette har en negativ effekt på artsmangfoldet, og i ekstreme tilfeller kan det føre til en slags grønn ørken. Det er altså ikke gitt at beite alltid fører til mer karbonlagring. En annen ting som spiller inn, er hvor robust vegetasjonen er fra før. Noen av mine svenske kollegaer har gjennomført et forsøk i Nordøst-Grønland der moskus ble holdt utenfor et myrområde, også ved hjelp av et gjerde. Fordi dyrene ikke lenger trampet ned plantene innenfor gjerdet, kunne mose vokse langt bedre, og mer dødt plantemateriale ble liggende. For karbonbalansen i dette våte økosystemet var det nettopp gunstig å fjerne de store beitedyrene.

Om du derimot spør den eksentriske russiske forskeren Sergej Zimov, er svaret et helt annet igjen. Han har startet et vågalt eksperiment der han har fraktet hester, jaker, bisoner og selv geiter og kameler til et iskaldt område i Nørdøst-Sibir for å spise opp busker og trær og trampe alt ned. Klassekampen skrev om prosjektet 30. september 2019. Meningen er å få naturen til å se ut mer som i istida, da mammuter dundret over tundraen. Zimov håper at trampinga fører til at snøen blir tynnere og mer kompakt, slik at vinterkulda kan trenge dypere inn i jorda og permafrosten forblir frossen. Eksperimentet er likevel ikke uomstridt, for det spørs om introduksjonen av fremmede beitedyr gir ønsket effekt. Både overbeiting og et stadig varmere klima kan ødelegge.

Det er altså for tidlig til å utrope rein og andre store beitedyr til klimareddere. Det som imidlertid er klart, er at klimaendringer allerede påvirker reinsdyra. Vintrene har blitt varmere i en rasende fart, og det kan føre til at det regner på snøen midt på vinteren. Hvis det blir kaldere igjen etterpå, fryser regnet på og former et ugjennomtrengelig lag av is. Reinsdyra kan da ikke lenger nå fram til laven under snøen og de kan sulte ihjel. Akkurat det skjedde vinteren 2013-14 på Jamal-halvøya i nord-Russland, der titusenvis av rein døde.

Derfor håper jeg også i år på en hvit jul. Ikke fordi det er så koselig, men simpelthen fordi det er snakk om liv eller død for reindsdyra i det høye Nord.