Ko-ko-klima! - Frans-Jan W. Parmentier

Klassekampen, 26. februar 2021
Én snødekt Akropolis gjør ingen ny istid.
Ko-ko-klima!
Det slår aldri feil: Med én gang det blir mange minusgrader et sted, som i Hemsedal der det nylig ble målt -27,5, våkner klimaskeptikerne fra sin vintersøvn. I dette tilfellet var det ingen ringere enn Stortingets visepresident Morten Wold, som på Facebook holdt fram sprengkulda som et bevis for at det ikke var så farlig med denne globale oppvarmingen. Det er åpenbart en tankefeil, for det finnes ingen seriøse klimaforskere som har henvist vinteren til historiebøkene allerede. At det er kaldt på fjellet er jo heller ikke noe nytt.
Likevel: Det var også veldig kaldt på andre, mer uvanlige steder. I Texas, hvor alt angivelig er større uansett, sank temperaturen til nesten 20 blå. Gassrør frøs og vannrør sprakk. El-sentraler var uforberedt på de lave temperaturene, som førte til spredte strømbrudd utover delstaten. Millioner av texanere ble derfor sittende uten strøm, vann og varme. Flere titalls mennesker mistet livet, direkte på grunn av kulda eller på grunn av kullosforgiftning etter desperate forsøk på å holde varmen.
Snøen har lavet ned i Aten i februar, inkludert på Akropolis-høyden. Slike unormale kuldeblaff kan ha noe å gjøre med et varmere Arktis.
I Europa var det ikke mye varmere: I Spania lavet snøen ned, i Aten lå Akropolis som en arktisk ruin, og i Amsterdam samlet skøyteløpere seg på kanalene i store mengder for første gang på et tiår. Hvis du ikke visste bedre, ville du tro at en ny istid hadde kommet.
Men denne uka så vi motsatt ytterpunkt: I Nederland dro folk på piknik ute i sola, i Nord-Tyskland ble varmerekorder brutt med temperaturer over 20 grader, og i Texas forsvant snøen kjapt etter at gradestokken steg til 25 grader. Selv i Hemsedal har det i mellomtida blitt plussgrader. Hva i all verden er det som skjer her? Har været blitt helt ko-ko? Hvordan kan det først være ekstremt kaldt, og så flere titalls grader varmere rett etterpå?
For en mulig årsak må vi se mot Arktis. For mens kulda herjet i Europa og USA, var det unormalt varmt i arktiske strøk. Havisen har faktisk blitt så tynn at et kommersielt skip i forrige uke kunne seile Nordøstpassasjen, for første gang på denne årstiden. Ironisk nok handler det om et LNG-tankskip som seilte fra Kina til Jamal-halvøya for å hente naturgass, og dermed kommer til å bidra til at havisen smelter raskere. Og det går allerede så fort: Nord for Svalbard finnes det nesten ikke havis nå.
At millioner av kvadratkilometer med havis forsvinner, er en av hovedgrunnene til at Arktis varmes opp mer enn dobbelt så fort som resten av verden. Havis reflekterer mye sollys, mens åpent hav absorberer mye av strålingen og dermed varmer opp. Mer åpent vann og varmere hav gir høyere temperaturer enn før.
Denne typen utbrudd av kald, arktisk luft er ikke nye
Når arktiske strøk varmes opp, minsker dette temperaturforskjellen mellom polene og tropene. Denne er en av drivkreftene til jetstrømmen, den sterke vinden som blåser høyt oppe i atmosfæren, på høyde med fly. Når jetstrømmen er sterk og følger en relativ rett vei fra vest til øst, holdes kald arktisk luft fanget i Arktis. Dette skjedde for et år siden, da det var iskaldt i Arktis mens vinteren i Europa var mild.
Ideen er at når temperaturforskjellen mellom tropene og polene blir mindre på grunn av klimaendringer, så vil vi få en svakere jetstrøm som svaier fra nord til sør i en bølgelignende bevegelse. Da kan man få «utbrudd» av kald luft sørover, som i Texas. På andre siden av bølgen blåser mye varm luft mot nord, der temperaturene kan skyte i været. Når et slikt værsystem skyves mot øst, kan man få et brått skifte fra ekstrem kulde til ekstrem varme.
Men ikke alle forskere er overbevist om at et varmere Arktis fører til mer ekstremt vintervær. En studie i tidsskriftet Nature Climate Change viste i fjor at klimamodeller og målinger ikke gir et entydig svar om den underliggende årsaken.
Denne typen utbrudd av kald, arktisk luft er nemlig ikke nye – de har alltid eksistert. For ti år siden førte en vinterstorm også til strømbrudd i Texas. I 1989 opplevde delstaten til og med en kuldebølge som var nesten identisk med det som skjedde i forrige uke. Fordi slike situasjoner ikke forekommer ofte, er man dårlig forberedt. Det fører til katastrofale følger som selvfølgelig havner på alle forsider. Men at fenomenet er så sjeldent, gjør også at det er vanskelig å finne ut om det skjer oftere. Det er rett og slett for mye statistisk støy.
Med andre ord: Det trengs mer tid og mer forskning for å kunne slå fast om klimaendringer forårsaket vinterens ekstremvær. Det er mulig, men det kan også være værets ubestandige natur. Det som i hvert fall måtte være klart, er at kalde vintere er mulig, selv i en verden som blir varmere. Også i Hemsedal.
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 26. februar 2021. Oversatt av Carline Tromp.