Alt kan kompenseres - Frans-Jan W. Parmentier

Klassekampen, 28. juni 2019
Glem flyskammen, nå kommer SAS med klimavennlige flyreiser! Eller?
Alt kan kompenseres
Endelig skjer det: Vi skal begynne å fly klimavennlig! I hvert fall hvis man skal tro salgskampanjen til SAS som pryder store reklameplakater overalt, med tekster som «På vei til en bærekraftig reise». Stemmer det at vi snart kan fly tur-retur Bali eller New York med dem, uten å ha en altfor stor påvirkning på klimaet? Eller er det altfor mye å forvente av et selskap hvis kjerneaktivitet tross alt er å sende petroleumsdrevne aluminiumsrør opp i lufta?
På papiret høres det ut som en god plan. SAS investerer i nye, mer energigjerrige fly og de vil bruke like mye biodrivstoff («Veien til en fossilfri reise» ifølge kampanjen) som de trenger til alle innenlandsfly. For utslippene som de ikke kan få ned (ennå), kjøper de CO₂-kvoter for å kompensere. I 2030 skal utslippene være redusert med 25 prosent fra 2005. I dag er det bare tre prosent.
Annonsekampanjen skildrer SAS som et selskap som lar klimaproblemet være førende for beslutningene sine. I realiteten er det rett og slett god bedriftsøkonomi. PR-opplegget må sees i sammenheng med det faktum at svenskene det siste året fløy en god del mindre, særlig innenlands. Samtidig økte bruken av tog. SAS’ miljøvennlige ambisjoner er altså et logisk svar på den svenske «flyskammen», som gjør at de mister kunder.
SAS reklamerer for «bærekraftige flyreiser», men de kommer ikke unna det faktum at fly er forurensende
Dessverre er det også et tilfelle av ny vin i gamle sekker. Kjøpet av mer energieffektive fly har vært planlagt i mange år, lenge før flyskam ble et ord. SAS bruker fortsatt noen gamle typer Boeing 737, noen av dem fra slutten av 1990-tallet, som uansett må erstattes. Disse bruker mye brensel og er dermed dyre i drift. Resten av flåten er dessuten laget av Airbus, og det er lite kostnadseffektivt å måtte lære opp piloter til å fly to typer fly.
Å bytte til andre fly var altså allerede et logisk steg. Miljøaspektet er en fin bonus, men jeg tviler på at det var hovedgrunnen til å skaffe dem. Uansett: Grunnen til at SAS gjør som de gjør bryr jeg meg egentlig ikke så mye om, så lenge utslippene går ned. Men hvis kampanjen deres har effekt, og folk tror de kan legge fra seg flyskammen med god samvittighet, vil fremdeles ikke utslippene gå ned.
Derfor annonserer SAS også et annet tiltak: bruk av biodrivstoff, som skal gjøre klimavennlig vekst mulig. Det høres ut som en god løsning, men flyene som finnes i dag, er ikke i stand til å fly på en full tank med biobrensel. Det kan bare blandes inn i flydrivstoffet. SAS’ løfte om at innenlandsreiser vil gå på biodrivstoff, må dermed nyanseres: I 2030 må 17 prosent av brenselet som brukes på samtlige flyvninger, være biodrivstoff. Det tilsvarer utslippene fra alle innenlandsfly. Men per fly, også på innenlandsreiser, kommer de faktiske utslippene fortsatt i stor grad fra konvensjonell flybensin. I hvert fall nå, for per i dag finnes ikke produksjonskapasiteten til så mye biobrensel, og det blandes altså ikke inn i særlig grad – med unntak av noen få flyvninger fra Stockholm.
Kjøpet av mer energieffektive fly har vært planlagt i mange år
Til den situasjonen bedrer seg, satser man på en annen løsning: Å kompensere for de reisendes CO₂-utslipp. Ikke for alle, vel å merke, men for frequent flyers og ungdomsbilletter. For dem kjøper SAS klimakvoter hos Natural Capital Partners, et selskap som investerer globalt i klimavennlige prosjekter, deriblant en vindmøllepark og vannkraftverk i Norge.
Dessverre er det akkurat slike prosjekter som gir lite eller ingen klimagevinst – fordi de hadde vært vellykkede også uten ekstrainvesteringene. Tidligere i år slo en artikkel i Nature Climate Change fast at man bare oppnår klimagevinst fra investeringer i nye prosjekter som ikke ville ha eksistert ellers, eller prosjekter som ellers hadde blitt lagt ned. Om SAS kun investerer i slike prosjekter, er uklart.
SAS må med andre ord gjøre en god del mer før de kan bruke nasjonale kampanjer for å skryte på seg å være klimavennlige. Det er for øvrig ikke noe bedre hos konkurrenten. Også Norwegian snakker om å kjøpe inn energigjerrige fly, men de bruker dem særlig for å utvide flåten – slik at utslippene fortsetter å øke. Og av 22.000 trær de plantet som CO₂-kompensasjon for to år siden, har halvparten dødd, ble det avslørt nylig. Det er typisk for en forurensende næring der symbolske eller lite effektive løsninger brukes for å legge et klimavennlig røykteppe. I mellomtida er det likevel ganske enkelt for forbrukeren sin del: den mest miljøvennlige flyreisen er den du ikke tok.
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 28. juni 2019. Oversatt av Carline Tromp.