Klassekampen, 27. januar 2025
Grunnen til at det ikke ble verre forrige gang, var at folk ikke ga opp å yte motstand.
Trumps nye klima
Der sto jeg, i løvens hule: Kongressbygningen i Washington D.C. Etter å ha sett en obligatorisk propagandafilm gikk jeg gjennom krypten, opp trappa og inn i rotundaen – nøyaktig den samme ruten som Trump fulgte da han ble tatt i ed. Der oppe utfoldet et merkelig skue seg: Kjempemessige malerier som viste blant annet dåpen av Pocahontas, landgangen til Christofer Columbus, men også Hernando de Sotos oppdagelse av Mississippi-elva. Urbefolkningen i USA, som også er avbildet på maleriet, ble seinere drevet til elvas vestlige bredd av Andrew Jackson i en etnisk rensing. På motsatt side av rommet står statuen hans, ubekymret.
Og i kuppelen, høyt over det hele, er George Washington avbildet som en gud, på en fresko malt av en gresk-italiensk kunstner som også har jobbet for Vatikanet. Det ble igjen gjort klinkende klart for meg: USA har alltid vært et rart land. At Trump ble tatt i ed for sin andre presidentperiode oppi alt dette, er en merkelig passende start på et nytt, rart kapittel.
Jeg var i Washington for å besøke den største konferansen i verden for geovitenskap, som dermed også er en av de viktigste innenfor klimaforskning. Selv om det bare var seks uker til innsettelsen, lot mange av mine amerikanske kolleger som ingenting. Fokuset var på forskningen, en reaksjon som lignet det jeg så for åtte år siden. Det er ikke rart at folk heller snakket om noe annet enn den oransje faren som nærmet seg – en direkte trussel mot jobbene deres og alt de har arbeidet så hardt for.

llustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Nå som det omsider er dags, er det egentlig så forutsigbart dårlig som vi kunne vente. Trump trakk USA umiddelbart ut av Parisavtalen og vil stoppe alt videre klimasamarbeid. Det må borres etter mer olje, særlig i den urørte naturen i Alaska, og subsidier for elbiler blir skrotet, til tross for støtten til Trump fra Elon Musk (som tror at tiltaket vil ramme konkurrentene til Tesla hardere). Vindparker på havet må skrotes, mens sol og vind ikke lenger får bli kalt «energi» (jo, du leser det riktig). I tillegg til dette reverserte Trump tiltak for energisparing og utropte ironisk nok en nasjonal energikrise. Another fine mess.
Det var bare dag én av gjenkomsten til det trumpske kaoset fullt av selvmotsigelser. Det er flere dager fra jeg skriver denne spalta, til den kommer på trykk, så det er godt mulig at Trump i mellomtida har gjort mange flere rare og motstridende ting. Jeg forventer i hvert fall en gjentakelse av de største hit-ene. Nominasjonene hans til føderale institusjoner som EPA viser for eksempel tydelig at fossile drivstoffer vil ta overhånd, på bekostning av renere luft og utslippskutt. Dessuten vet Trump alltid bedre enn vitenskapen, som den gangen i 2019 da han tusjet på et kart som viste den forventede risikosonen til orkanen Dorian, slik at den passet bedre med det han hadde påstått.
Ikke hent trøst fra det faktum at vi har overlevd Trump en gang før
Likevel. Til tross for de kontinuerlige, noen ganger idiotiske angrepene på effektiv klimapolitikk og på forskningen, gikk CO₂-utslippene ned også under Trump 1. Før han tok fatt på den første presidentperioden, lovet han mer kull, men det ble bare mindre, og bruken av kull i USA er nå tilbake til nivået fra 1960-årene. Sol og vind fikk eksplosjonsartet vekst, noe som dessverre også gjaldt gass. Det finnes markedskrefter som selv Trump har liten innflytelse over.
De enorme investeringene fra Bidens «Inflation Reduction Act», som ble vedtatt i 2022, må få utslippene enda lenger ned. Selv om Trump helst skulle trukket tilbake hele denne lovpakka, er det mange republikanske stater som nyter godt av den økonomisk, og rettssaker er uunngåelig. Å trekke alt tilbake vil bli vrient. Det har dessuten ofte vist seg at Trump ikke har prinsipper når det kan tjenes penger. Kan resultatet bli bedre enn fryktet, om oligarkstyret i Washington innser at grønn politikk også kan være innbringende?
Ikke regn med det. Og ikke hent trøst fra det faktum at vi har overlevd Trump en gang før. Den typen apati er farlig. Team Trump er bedre forberedt denne gangen, og vil være mer effektiv til å spille bort et levelig klima for alle i hele verden, bryte ned troen på en demokratisk rettsstat og øke kløfta mellom rik og fattig gjennom selvberikelse. Det sier mye at den nye makteliten virker mer opptatt av å kolonisere den døde steinklumpen som kalles Mars, enn å holde vår egen planet beboelig.
Grunnen til at det ikke ble enda verre forrige gang, er at modige mennesker hele tida påtalte vås og urett og høylytt sa fra til verden om det. Det er en lærdom som vi kan få bruk for i Norge også, i forkant av valget i høst. Vi må ikke gi opp, eller gi etter. Kunsten er å ikke la seg distrahere av den kontinuerlige ståheien som konstrueres av Trump og andre høyreradikalere. De pleier å komme seirende ut av det uansett. Det er bevisste distraksjoner, som er ment å hindre at du spør deg hva dette egentlig handler om. Hvem er det som vinner mest når klima, menneskerettigheter og sosial sikkerhet blir undergravet? Samfunnet som helhet, eller bare de som aktivt jobber for dette?
På vei til Kongressen kom jeg også forbi Det hvite hus. Flagget hang på halv stang. Det var på grunn av markeringen av Pearl Harbor, men i lys av situasjonen føltes det ubehagelig passende.
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 27. januar 2025. Oversatt av Carline Tromp.