Zombier i skogen - Frans-Jan W. Parmentier

I det siste har det dukket opp ildsprutende zombier i de nordlige skogene i Sibir og Nord-Amerika. I stedet for hjerner, spiser disse u-døde fenomenene trær. Jeg snakker om «zombie fires», skogbranner som tilsynelatende er døyvet ett år, men våkner til live igjen det neste. Bisarre bilder av dette fenomenet ble i vinter filmet i Øst-Sibir: mens det var rundt 50 minusgrader, kunne man se røyk sno seg opp fra snøen fra en ulmende underjordisk brann. Brannen lå der i ro og mak og ventet på å dukke opp igjen etter cirka åtte måneder med vinter.

En «vanlig» skogbrann oppstår under hete, tørre somre, når underskogen og dødt plantemateriale i en skog tørker ut slik at det lett antenner på grunn av lynnedslag eller menneskelige årsaker. Men hete somre og knusktørre skogbunner sørger også for at brannene blir mer intense og trenger dypere ned i jordsmonnet. Det kan føre til at karbonrikt materiale i skogbunnen – for eksempel et torvlag – settes i brann. Dette er brenselet som gjør at zombiebranner kan ulme i månedsvis, for så å slå til hvis våren er tørr også.

Dette nokså nyoppdagede fenomenet ble beskrevet av en gruppe nederlandske og amerikanske forskere i tidsskriftet Nature forrige måned. Ved å studere satellittbilder fra Alaska og Canada oppdaget man branner på steder der det også hadde vært en brann året før, men der lynet eller mennesker ikke hadde vært involvert. Forskerne viste at denne typen branner forekommer oftere nå enn før, fordi klimaendringene har ført til lengre og tørrere somre i nord. Det gjør at brannsesongen blir lengre, at brannene dekker stadig større områder og at sjansen for at en brann kan trenge dypt ned i jorda blir stadig større.

Klimaendringer er altså en driver for disse brannene, men hvor mye påvirkning har brannene i sin tur på klimaet? Å plante trær er et populært klimatiltak, med mål om å hente CO₂ fra atmosfæren. Hvis en slik skog brenner opp, er gevinsten borte med en gang. Zombiebranner gjør en sånn situasjon enda verre, fordi ulmingen også slipper ut metan, som er en langt sterkere drivhusgass enn CO₂. Dessuten brenner de så langt ned i jorda at det også slipper fri organisk materiale som har bygget seg opp der over lang tid. Det betyr igjen at det vil ta lengre tid å gjenopprette karbonbalansen når skogen vokser tilbake.

Alt er likevel ikke elendighet. En nylig studie i Science, også den fra Alaska, viser at skogbranner i noen tilfeller kan føre til høyere netto karbonopptak, fordi en tresort blir erstattet med en annen: fra gran til trær som amerikaosp og bjørk. Disse løvtrærne vokser langt raskere, som gjør at de tar opp mer CO₂ fra lufta. De tar faktisk opp såpass mye at de i løpet av de 100 årene etter en brann kan lagre over 1,5 ganger så mye CO₂ som bartrær.

De nordlige skogenes påvirkning på konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, er med andre ord avhengig av hvor ofte det forekommer branner og hvor raskt trærne vokser. I gjennomsnitt brenner et stykke skog i Alaska, Canada eller Sibir én gang i århundret, som del av den normale, naturlige syklusen. Men om frekvensen går opp på grunn av klimaendringer, finnes det ingen trær som klarer å vokse raskt nok for å holde tritt. Da blir disse skogene en netto kilde til drivhusgasser, anslår forskere.

Burde vi være bekymret for at zombiene vil ta over norske skoger også? Kanskje, men denne typen branner utgjør særlig en fare når de oppstår i ubebodde områder, som den langstrakte taigaen i Sibir, der de ikke blir oppdaget og kan vokse ut til en storbrann. I Norge er det usannsynlig.

Det betyr ikke at vi ikke har en utfordring med vinterbranner også her. Det som pleide å være et sommerfenomen, dukker nå opp hele året. I januar 2014 oppsto det for eksempel store lyng- og skogbranner i Trøndelag fordi vegetasjonen og skogbunnen var tørket helt ut, og det ikke hadde kommet snø. To år seinere og litt lenger sør, skjedde det samme i Møre og Romsdal. I tillegg til dette finnes selvfølgelig fortsatt sommerbrannene, som på Sotra for et par uker siden.

Innenfor zombiefilmsjangeren er det en klisjé at det ikke er de hjernespisende u-døde, men menneskene som viser seg å være det sanne monsteret. At man tyr til de mest grusomme handlinger i kampen for overlevelse, eller at menneskene på grunn av sin overmodige natur selv viser seg å være grunnen til zombie-apokalypsen. Slikt overmot ligger også til grunn for klimaendringene – men la oss heller droppe resten av dette manuset.