Pando dør - Frans-Jan W. Parmentier

Det går dårlig med Pando, skogen som består av ett tre. Og for en gangs skyld er det ikke klimaendringer som har skylda. Pando er en av jordens eldste organismer – kanskje fra hele 14.000 år siden, da Norge fremdeles var dekket av et kilometertykt islag. Klimaet vårt har endret seg mye siden den tida, og skogen i den amerikanske delstaten Utah har overlevd også det. At denne skogen er i ferd med å dø, er derimot en del av et globalt mønster med tap av biomangfold og kollaps av økosystemer. En global katastrofe som også truer menneskeheten – ikke bare ett tre.

Men stopp en halv – en skog av ett tre? Ja, det stemmer. Pando består av tusenvis av stammer som alle er kloner av hverandre, og som skyter opp av ett gigantisk rotsystem. «Pando» er da også latin for «Jeg breier meg». Biologer ser på denne skogen som en helhet, den tyngste levende organismen i verden.

For å overleve, må skogen lage flere stammer, og det er der det har gått galt de siste tiårene. Ny forskning publisert i tidsskriftet PLOS One skylder på mulhjortene. De spiser nemlig opp unge tilskudd før stammene rekker å bli voksne. Men er mennesket dermed frikjent? Nei, for det at hjortebestandene vokser, både i USA og i Europa, er til syvende og sist vår skyld. På grunn av vår stadige utrydding av rovdyr som ulven, har hjortedyr ingen naturlige fiender igjen – og det blir simpelthen for mange av dem. Så eter de opp alt som vokser i landskapet.

Det er ikke bare et problem for skogene våre. Hjortedyr er et yndet bytte for flått, som kan bære på lyme borreliose. Mens det er mange faktorer som spiller en rolle for borreliosesmitte, har økningen i antallet hjortedyr blitt koblet til økt forekomst av denne kroniske sykdommen. Dette er allerede et problem i Norge. En hyggelig søndagstur i skogen kan plutselig føre til helseplager i flere år.

Det er overtydelig at balansen i naturen er borte. Utenfor naturdokumentarenes mytiske forestillinger, finnes det nesten ingen urørte økosystemer igjen. Over hele kloden har vi erstattet den ville naturen med åkre, med bare én planteart i hver. Og vi setter av store lapper av land hvor vi erstatter villdyr med kyr eller sauer. Dette har ført til at det biologiske mangfoldet på planeten har blitt redusert dramatisk. Av alle pattedyrene på kloden utgjøres 60 prosent av husdyr, 36 prosent av oss selv, og bare fire prosent er ville dyr. 70 prosent av alle fuglene er fjærkre.

Vi fisker verdenshavene tomme, jager dyr til de dør ut og ødelegger regnskogene. Det siste ikke engang for å få tak i tre, men for å dyrke soya som brukes i dyrefôr. Husdyrene beskyttes igjen på krampaktig vis, blant annet ved å skyte alle ulvene. Ikke underlig at økosystemer globalt ramler sammen.

Siden 1970 er 60 prosent av alle pattedyr, fugler, fisker og reptiler blitt utryddet, meldte WWF nylig. Vi befinner oss midt i den sjette masseutryddelsen i planetens historie. Sist gang, for 66 millioner år siden, var det kometen som utryddet dinosaurene. Nå er vi årsaken. Kommer vi selv også til å bli ofre for utviklingen, når vi har helt ødelagt naturen som holder planeten beboelig?

Det finnes fortsatt håp. Denne uka avholdes FNs biomangfoldskonferanse i Egypt, ledet av dr. Christina Pasca Palmer. Hennes mål er å ha klar en ambisiøs avtale i 2020 for å snu trenden. At dette kommer til å være en enorm utfordring så vi igjen tidligere denne måneden, da Norge, sammen med Russland og Kina, blokkerte for opprettelsen av verdens største vernede naturområde i Antarktis. Med slike venner trenger naturen ingen fiender.

Vernede naturområder er en viktig løsning, men ikke den eneste. Måten vi bedriver landbruk og husdyrhold på, må bli mer bærekraftig. Det vil si: Slutt på import av dyrefôr hvis det innebærer hogst av regnskog, høyere avgifter på kjøtt, mer effektive landbruksmetoder i u-land uten å forgifte naturen, og ja – også å tenke på hvordan mennesker og ulver kan leve sammen.

En sunn balanse mellom rovdyr, beitedyr, planter og insekter er nødvendig for å sikre vår matforsyning, rent drikkevann og frisk luft også i framtida. Biomangfold er ingen luksus eller hobby for venstrevridde miljøvernere, men essensielt for overlevelsen til dyr og mennesker.

Et lite lyspunkt: Skogen som består av ett tre kan fortsatt reddes, hvis man setter et gjerde rundt Pando som kan holde hjortene ute. Spørsmålet blir likevel hvordan løsningen for resten av planeten vil se ut. Hvordan beskytter vi den, ikke mot sultne hjorter, men mot den storspiste dyrearten som kalles menneske?