Godværsproblemer - Frans-Jan W. Parmentier

Klassekampen, 22. juni 2018
Mens vi slapper av i sommersola, vokser det fram en potensiell matkrise.
Godværsproblemer
Det var fint vær og klimafornekterne var stille. Rart egentlig, at man bare hører fra dem når det er kaldt om vinteren, men ikke under en historisk hetebølge. Det var da også lite å benekte: I mai lå den gjennomsnittlige temperaturen i Norge drøyt fire grader over normalen, i sør fem til sju grader. I tillegg var det usedvanlig tørt: I Bergen falt det i tre nydelige, uvanlige uker ikke en dråpe vann fra himmelen. På en solrik uteservering spurte en venninne meg om dette var klimaendring. Og hvis ja: så var jo dette herlig?
Nå er det lurt å skille mellom klima og vær. Én hetebølge eller én kald vinter er ikke det umiddelbare beviset for eller imot klimaendringer. Det handler om det langsiktige perspektivet, som at det for 90. måned på rad var varmere på Svalbard enn det som er vanlig. Eller det at det aldri har blitt målt en så varm mai måned i landet vårt, i en tidsserie som går tilbake til 1900. Selv om været er lunefullt og ekstremer alltid har vært der, løfter klimaendring dem til et nytt nivå.
Den varme og tørre perioden i mai har skapt problemer for bønder i store deler av landet, og det forventes at skyhøye erstatningssummer må utbetales.
I mellomtida har den vanlige norske sommeren kommet tilbake, og med den, regnet. Det var på tide, eller egentlig: Det er allerede for seint. For selv om jeg synes det er fantastisk å kunne hoppe ut i en varm fjord i mai, så betyr tørken et stort problem for landbruket. Særlig i Vestfold, Østfold og Akershus har bøndene lidd store tap. Tørken kom akkurat når kornet og andre vekster trengte mye vann for å vokse. I stedet var kornåkrene gule. Jeg har ikke sett det slik i juni før. Det gjelder for så vidt også mange bønder, for ikke siden 1992 har situasjonen vært så prekær.
Landbruksdirektoratet regner med at de må utbetale skyhøye erstatninger til rundt 3000 bønder på grunn av tørken. Det kan komme til å koste 200 millioner kroner, fem ganger så mye som i et normalt år. Til tross for erstatningspengene innebærer dette likevel et gedigent tap for bøndene, for 30 prosent av tapet må de betale fra egen lomme. Dessuten opplevde vi det motsatte problemet i fjor: Det var for vått. Mange bønder har uflaks og rammes i inntektene for andre år på rad. Noen frykter å gå konkurs.
De økonomiske konsekvensene av tørken rammer ikke bare bøndene, men oss alle sammen. Dårlige avlinger må kompenseres med mer import. Men også i Sverige var det tørt, så importvarene må komme langveisfra. Den logiske følgen av dette er at kornprodukter, som brød, blir dyrere. Heller ikke ølprisene kommer til å gå ned. I tillegg truer mangel på dyrefor, som igjen vil regnes inn i prisene i matbutikkene. De virkelige kostnadene av tørkeperioden er vanskelig å beregne, men vil utvilsomt være høyere enn bare erstatningen. Vi er heldige at det denne gangen ikke har brutt ut store skogbranner, med tap av boliger eller menneskeliv.
Dårlige avlinger må kompenseres med mer import
Forventningen er at slike tørkeperioder bare vil bli verre – og dermed enda dyrere – på grunn av klimaendringer. Seinest i forrige uke viste en ny studie i Nature Climate Change at selv om vi klarer å begrense klodens oppvarming til «bare» 1,5 grader, vil vi likevel se en sterk økning i hetebølger. Men med dagens klimapolitikk, både den som føres i Norge og i resten av verden, kan vi ikke forvente at dette målet nås. Hvis ingenting endrer seg, vil vi gå over med god margin.
Til tross for klimaendringenes høye kostnader, fortsetter oljeselskaper som Equinor, selv etter et navnebytte, med «business as usual». For eksempel har de nettopp kjøpt seg inn i et oljefelt i Brasil for to milliarder dollar. For de kommende årene er det delt ut kontrakter til en verdi av 30 milliarder kroner, for å pumpe opp store mengder med olje også i Norge. Den såkalt grønne meldingen om at flere oljeplattformer nå vil hente elektrisitet fra fastlandet, heller enn å bruke gassturbiner, kan vanskelig tas alvorlig. Det er som å montere solceller på en bensinslukende SUV for å drive navigasjonssystemet.
Nei, som en gruppe ledende økonomer hevdet i Klassekampen i går, er nettopp norsk oljekutt et av de mest kostnadseffektive bidrag til å få ned de globale CO₂-utslippene.
Gigantprofittene som oljeselskapene henter inn i dag, er bare mulige fordi kostnadene klimaendringer fører med seg – på grunn av økende tørke, flom og et stadig stigende havnivå – ikke betales av dem. Regningen ligger hos oss alle sammen. Når vil vi innse at de ødeleggende egenskapene til våre fossile drivstoffer gjør at bare noen få blir rike, mens resten av menneskeheten, og naturen, bare blir fattigere?
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 22. juni 2018. Oversatt av Carline Tromp.