Godt nytt for klimaet? - Frans-Jan W. Parmentier

English version Dutch version
Det spørs om alt blir annerledes denne gangen.
Godt nytt for klimaet?
Klassekampen, 3. april 2020
Mens halve verden sitter inne og venter på at pandemien tar slutt, minsker menneskets forurensende påvirkning på kloden. Fra Beijing i øst til Los Angeles i vest forsvant luftforurensningen, Kinas CO2-utslipp gikk ned med 25 prosent og antall flyvninger i verden er halvert. Det går saktens an å spørre seg: Er ikke koronaviruset en velsignelse for klimaet?
Å slippe løs et dødelig virus på jorda, er selvsagt en idiotisk måte å redde menneskeheten fra seg selv på. Likevel – fordi alt er så usikkert og utsiktene er så dystre, hadde det vært fint hvis det kom noe positivt ut av denne situasjonen. Som en mager trøst. Da ville ikke all elendigheten vært for ingenting.
La oss begynne med luftforurensningen. I Kina er den såpass ille at den tar over en million liv hvert år, deriblant mange eldre. Forskere ved Cicero anslo nylig at hvis lufta forblir renere i et år, så vil dødstallet falle med fem til ti prosent: 50.000 til 100.000 menneskeliv.
Nedgangen i luftforurensning har også effekt på den globale oppvarmingen. Luftforurensning består for en stor del av aerosoler, små partikler i lufta som kan ha en nedkjølende effekt ved å reflektere sollys og påvirke skyforming. Det er altså mulig at det vil bli varmere lokalt dersom luftforurensningen forsvinner. Nå som lufta i både Kina, Europa og USA faktisk blir renere, er det en god anledning for å se nærmere på aerosolenes påvirkning på klimaet vårt. Det kan føre til nye innsikter for å forstå og motvirke klimaproblemet.
Ett år etter finanskrisa var utslippene alt på vei opp igjen
Også de globale CO2-utslippene går ned. Sist det skjedde, var under finanskrisa i 2008, men gleden var kortvarig. Etter ett år var utslippene allerede på vei opp igjen, og raskere enn før. En gyllen mulighet til å motvirke klimaproblemet, glapp rett foran nesa på oss.
Akkurat nå viser satellittbilder fra Kina at luftforurensningen allerede er på vei mot de gamle verdiene. De kinesiske fabrikkene kjører på maksimalt for å ta igjen tapt omsetning. Oljeindustrien ønsker på sin side å komme seg tilbake til business as usual så fort som mulig – og får krisepakker for å komme seg opp og stå. Det spørs altså om det vil bli annerledes denne gangen.
Legger man godviljen til, finnes det noen tegn til at vi denne gangen har nådd et vendepunkt. Både i næringslivet og i forskning og undervisning har man kollektivt gått over til videokonferanser. I stedet for å stå i bilkø om morgenen, jobber man fra frokostbordet. I stedet for å hoppe på et fly for et halvdagsmøte i et annet land, sitter forretningsmenn i stua i dress (men kanskje uten bukser på). Dette sparer ikke bare tid, men også masser av CO2, fordi bilene og flyene blir stående i garasjen og på flyplassen.
Koronakrisa tvinger oss til en mer miljøvennlig livsstil, men det vil være naivt å tro at vi lar bilen stå etterpå. Her en biltom Autobahn
Men jeg tviler oppriktig på at noe av dette kommer til å vare. Selv deltok jeg nylig i en online workshop, fordi det fysiske møtet i Göteborg måtte avlyses. Mange ukjente fjes gjorde at samtalen forble litt formell – og jeg håper, tross alt, at vi kan møtes ansikt til ansikt i høst for å bygge opp et godt samarbeid. De beste ideene oppstår i løse samtaler, ikke i store, anonyme møter. Hjemmekarantenen viser hvor viktig det er med menneskelig kontakt – ikke at vi klarer oss med mindre.
I teorien er det fortsatt mulig at koronakrisa vil fungere som en øyeåpner, noe som gjør at vi gjør varige endringer i vanene våre. Men at brorparten av befolkningen nå begynner å leve miljøvennlige liv, synes jeg er usannsynlig. For å nevne et eksempel som er direkte knyttet til virusutbrudd: Jeg tror at de mange menn vil slutte å vaske hendene sine etter å ha vært på do igjen, med én gang denne krisa er forbi. Om de i det hele tatt har begynt å gjøre det.
Å tro at en pandemii seg selv kan gjøre verden til et bedre sted, er naivt. I USA har EPA sluttet på dagen med å kontrollere forurensende industri. Lav oljepris og restriksjoner på grunn av viruset, legger mangt et vind- eller solenergiprosjekt på is, investeringer i kollektivtransport står i fare fordi inntektene er borte og FNs årlige klimatoppmøte er utsatt til 2021. Grimmere: konferansesenteret Ifema i Madrid, hvor samme møte fant sted i desember i fjor, brukes nå som nødsykehus.
Det koronakrisa viser, er at menneskeheten er i stand til en ufattelig kollektiv innsats for å stoppe en eksistensiell trussel. Den samme innsatsen trenger vi for å bekjempe klimaproblemet.
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 3. april 2020. Oversatt av Carline Tromp.