Hva sier planten? - Frans-Jan W. Parmentier

English version Dutch version
Vi har bare akkurat begynt å oversette plantenes hemmelige språk.
Hva sier planten?
Klassekampen, 12. april 2019
Planter prater ikke, det vet alle, ikke sant? Overraskende nok er det ikke helt sant. Selvsagt kommer du ikke til å høre plantene utveksle sladder om skandalene som den ene rebelske busken på hjørnet er involvert i, men de kommuniserer faktisk med hverandre. Planter kan «lukte» hverandre, og på den måten overføre informasjon. Et hemmelig språk, som til og med kan påvirke klimaet vårt.
Når du vet om dette språket, kommer lukta av nyklippet gress aldri mer til å være den samme: Den er egentlig en stor kakofoni, skrikene til alle de skadde gresstråene – i form av en gruppe molekyler vi kaller flyktige organiske stoffer – som brukes til å varsle andre planter om at det er fare på ferde. Gressklipperen er vanskelig å unnslippe, men om det for eksempel kommer en bille og begynner å gnage på et blad, sender planten ut de samme stoffene. De kan plukkes opp av planter i nærheten, slik at de kan aktivere forsvarsmekanismene sine. På den måten sørger de for at de er mindre appetittlige for insekter – og unngår dermed å bli spist.
Planter og trær kan kommunisere om farer via feromon-aktige stoffer. Her poppeltrær om høsten. Maleri: Claude Monet, 1891
Alt dette høres nesten for fantastisk ut, og det var da også reaksjonen fra forskere flest da det ble antydet for noen tiår siden. At planter støter ut flyktige stoffer, var kjent. Hvorfor de gjorde det, var mer uklart, men at de passive plantene drev med kommunikasjon ble ikke holdt for mulig. Likevel var nettopp dette konklusjonen til en amerikansk undersøkelse fra 1983. Her undersøkte man viertrær som hadde blitt angrepet av insekter, og hvordan de forsvarte seg mot dette på ved å endre den biokjemiske sammensetningen av bladene sine. Disse ble sammenlignet med blader til andre viertrær i nærheten, som insektene ikke hadde rukket å spise på.
Det viste seg at trærne som sto rett i nærheten, men ennå ikke hadde blitt angrepet, viste de samme endringene i bladene som de insektskadde trærne. Trær lenger unna viste ingen endringer. Det måtte altså være noe som gjorde at treet visste at naboen var i ferd med å avverge et insektangrep og hadde skrudd på forsvarssystemene. Trærne hadde ikke kontakt gjennom røttene, og forskerne foreslo at feromon-aktige stoffer (luktstoffer som vanligvis avgis av dyr og gir signaler til andre av samme art) kunne være svaret.
Studien ble likevel raskt skutt ned av andre, mer toneangivende forskere. Korrelasjon (at to ting opptrer samtidig) er ikke det samme som en årsakssammenheng, og man kunne ikke utelukke at andre faktorer spilte inn. Kanskje hadde begge trærne en sykdom som forklarte reaksjonen? Derfor tok det helt til neste tiår før oppfølgingsstudier kunne bekrefte mekanismen i et laboratorium. Hvis man la blader som var spist på av insekter ved siden av en frisk plante i et lukket rom, ble forsvarsmekanismen til den planten satt i gang.
Planter kan ‘lukte’ hverandre, og på den måten overføre informasjon
I dag er det allment akseptert at planter kan bruke flyktige organiske stoffer for å avgi signaler. Og ikke bare for å forsvare seg mot insekter, men også for å nettopp lokke til seg arter som er nødvendige for pollineringen. Det er en av hovedgrunnene til at blomster lukter så godt. Men gjennom disse stoffene har planter også en stor rolle for sammensetningen av atmosfæren.
I de seinere år er det derfor gjort mye forskning på en gruppe av bestemte flyktige organiske stoffer som forekommer ofte og som kan påvirke klimaet vårt. Disse kan nemlig klumpe seg sammen i lufta, noe som etter hvert fører til at det formes aerosoler – mikroskopiske partikler i lufta. Aerosoler reflekterer ikke bare sollys, men vanndamp kan også kondensere på partiklene og påvirke skyenes egenskaper. Flere partikler kan gjøre skyene hvitere, slik at mer sollys reflekteres ut og det blir kaldere – men det er stor usikkerhet om hvor stort utslag dette gir.
Hvor viktig det komplekse samspillet mellom planter, aerosoler og skyer er for oppvarmingen av kloden, er fortsatt usikkert. Våre egne utslipp av aerosoler (fra fossilt brennstoff) spiller også en stor rolle. Ved å putte alle disse prosessene inn i klimamodeller, kan vi undersøke nærmere hva som skjer. Vi vet allerede at planter slipper ut mer flyktige organiske stoffer ved høyere temperaturer. At klimaendring kommer til å føre til en endring i dette samspiller, synes dermed sikkert.
Selv om vi bare akkurat har begynt på å oversette plantenes hemmelige språk, håper jeg at du, nå som du vet dette, opplever naturen på en litt annen måte neste gang du går i skogen – og lukter at skogen også har noe den vil ha sagt.
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 12. april 2019. Oversatt av Carline Tromp.