Feberdrømmer - Frans-Jan W. Parmentier

English version Dutch version
Mens oljegenerasjonen durer på, ser vi konturene av en ny klimanormal.
Feberdrømmer
Klassekampen, 31 Aug 2018
Skogbranner som herjet langs hele vestkysten i USA. Den tykkeste og eldste arktiske havisen som brøt opp. Nattemperaturer i Oman som ikke kom under 41 grader. Denne sommeren ble det brutt rekord på rekord, og Norge var intet unntak: Den usedvanlige tørken førte også her til flere titalls skogbranner og et dramatisk år for norske landbruk.
Ble denne hetebølgen forårsaket av klimaendringene, eller ikke? Egentlig er det feil spørsmål. Det sa den britiske klimaforskeren Ed Hawkins nylig i et intervju med ITV. Det riktige spørsmålet er nemlig ikke om, men hvordan klimaendring påvirker denne hendelsen.
At vi hadde varmt og solrikt vær såpass lenge i sommer, var fordi et høytrykk hadde satt seg fast over Skandinavia. Dette kaller meteorologer for en blokkering og det er noe som skjer av og til, men på grunn av jordas oppvarming kan temperaturene bli høyere enn i tidligere, sammenlignbare værsituasjoner. I tillegg finnes det indikasjoner på at oppvarmingen av Arktis har endret vindstrømmer i den grad at slike blokkeringer vil kunne forekomme oftere. Det er med andre ord sannsynlig at klimaendringer gjorde hetebølgen både varmere og lengre.
Er det for seint for å redde klimaet? Det er feil spørsmål
Kanskje var denne sommeren bare en liten prøvesmak. En ny artikkel i det amerikanske vitenskapelige tidsskriftet PNAS beskriver hvordan vi kan være på vei mot en «Hothouse Earth». Smelting av havis, hogst av regnskogen i Amazonas og storskala tining av permafrost er eksempler på prosesser som varmer opp klimaet enda mer. Samlet kan de føre til at vi krysser over en global og irreversibel terskel der klimaet blir dyttet mot en ekstremt varm tilstand, selv om vi kutter i utslippene av drivhusgasser.
Til tross for at artikkelen ikke inneholdt noen ny forskning selv, treffer den på det ømme punktet: Nemlig det at vi ikke vet på hvilket nivå av CO2-konsentrasjon i atmosfæren vi overskrider en slik farlig terskel. Hver gang vi øker utslippene av CO2, gambler vi på at klimaet tåler litt til, og at vi ikke setter i gang prosesser som ikke kan snus.
Artikkelen førte da også til mye uro i mediene. Mange spurte seg: Er det allerede for seint for å redde klimaet? Men også det er feil spørsmål. Riktig spørsmål er: Hvordan kan vi unngå at det blir verre? Hvis en pasient har feber, går vi heller ikke ut fra at vedkommende kommer til å dø – vi prøver å finne en måte til å helbrede personen på. Artikkelen påsto da heller ikke at «hothouse»-scenarioet er hogd i stein, men at vi må gjøre vårt ytterste for å unngå det.
Equinor-sjef Eldar Sætre er klar for å pumpe opp mer olje i årene som kommer – samtidig som alle vet at utslippene skal ned
Det er en gigantisk oppgave, ikke minst fordi de store spillerne fortsatt ikke innser alvoret på klimaproblemet og bare kjører på som før. Eldar Sætre, konsernsjefen i Equinor, jublet tirsdag i denne avisa om at selskapet i de neste årene vil vinne ut mer, ikke mindre, olje. Johan Sverdrup-feltet viser seg å inneholde hele 3,2 milliarder fat olje, mer enn tidligere antatt. Naturvernforbundet har beregnet at mengden CO2 som slipper ut når dette forbrennes, tilsvarer 25 ganger det Norge slipper ut årlig. Dessuten har selskapet planer om å bore 3000 nye brønner de neste ti årene. Nesten like mye som i de foregående femti år! Jeg kjenner på febersvetten når jeg leser om disse planene.
Men investerer ikke Equinor i fornybar energi? Jo, men ikke på langt nær nok. Oljeselskapet ser for seg at bare 15 til 20 prosent av investeringene i 2030 vil være i fornybar energi. Det mens Norges CO2-utslipp samme år må ha blitt kuttet med minst 40 prosent, ifølge klimaloven som ble vedtatt i fjor. Et navnebytte er åpenbart ikke nok til å redde klimaet.
Mens oljegenerasjonen drar på det, er den første generasjonen som vil måtte leve med følgene av alvorlige klimaendringer, født for lengst. Ikke rart at 15 år gamle Greta Thunberg har bestemt seg for å demonstrere for et bedre miljø ved det svenske parlamentet fram til valget, i stedet for å gå på skolen. Eller som hun sier det: «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også». Aksjonen hennes blir fulgt opp i Norge: Natur og Ungdom har annonsert en nasjonal skolestreik for klimaet neste fredag.
Hvis Greta lever til hun er 97, er vi i år 2100. Hvordan kommer vi til å huske denne sommeren da? Som starten på ukontrollerbare klimaendringer som gjorde at jorda ble fire grader varmere og at selve sommeren 2018 huskes som mild? Eller som øyeblikket da vi endelig våknet opp, brettet opp ermene og reddet verden fra oss selv i siste liten?
Denne teksten ble trykket i Klassekampen 31 Aug 2018. Oversatt av Carline Tromp.